En reise med Travellerssecretbox Dagen var nøye planlagt. Midt i jobb og studier skulle man ut å reise med Box og poesi. Ordene var klare og plassen var valgt. Venninne med ekstra kamera med sønn på slep var en viktig del av søndagsutflukten. Det måtte bli denne søndagen, alle andre søndager passet enten ikke med studier med venninne eller jobb. Og plassen? Bare 10 minutter å gå, jeg skulle tilgi. Jeg skulle skrive noen vakre ord på veggen med liten skrift "privat parkering" der bilen min holdt på å bli tauet inn en sen novemberkveld hvor jeg etter 50 minutter ulovlig parkering fikk 1850 kroner i bot og var 10 centimeter fra juling. Jeg skulle skrive noen vakre ord og kanskje få de sure til å føle litt skyld på seg de også. Oslo var våt og grå. Våte Oslo. Veldig våte Oslo. 10 meter å gå og regnet veltet ned, 10 meter å gå og regnet veltet ned. 10 minutter ble 2 timer og veggen var ikke der. Veggen var borte! Så en nærliggende vegg fikk svi. Intensjonen bak ordene rant ned i sluket og korken på fargeflasken lot seg ikke rikke. Vi var våt. Vi var kald og vi var våt. Vakre ord ble ord. Og ord ble et ord. De sure slapp å føle skyld og et ord kan bety mer enn en 16 årings protest. |
 |
En reise med Travellerssecretbox Dagen var nøye planlagt. Midt i jobb og studier skulle man ut å reise med Box og poesi. Ordene var klare og plassen var valgt. Venninne med ekstra kamera med sønn på slep var en viktig del av søndagsutflukten. Det måtte bli denne søndagen, alle andre søndager passet enten ikke med studier med venninne eller jobb. Og plassen? Bare 10 minutter å gå, jeg skulle tilgi. Jeg skulle skrive noen vakre ord på veggen med liten skrift "privat parkering" der bilen min holdt på å bli tauet inn en sen novemberkveld hvor jeg etter 50 minutter ulovlig parkering fikk 1850 kroner i bot og var 10 centimeter fra juling. Jeg skulle skrive noen vakre ord og kanskje få de sure til å føle litt skyld på seg de også. Oslo var våt og grå. Våte Oslo. Veldig våte Oslo. 10 meter å gå og regnet veltet ned, 10 meter å gå og regnet veltet ned. 10 minutter ble 2 timer og veggen var ikke der. Veggen var borte! Så en nærliggende vegg fikk svi. Intensjonen bak ordene rant ned i sluket og korken på fargeflasken lot seg ikke rikke. Vi var våt. Vi var kald og vi var våt. Vakre ord ble ord. Og ord ble et ord. De sure slapp å føle skyld og et ord kan bety mer enn en 16 årings protest. Oslo, Mai 2005
|
|
OFF-SHOOT-PROJECT The day was carefully planned. In the midst of job and studies I should on a journey with Box and poetry. The words were clear and the place was chosen. A lady friend with extra camera and a son in tow was an important part of the sunday outing. It had to be this sunday, all other sundays didn't attend to the studies, the lady friend or the job. And the place? Just 10 minutes to walk. I should forgive. I should write some nice words on the wall with small writing "private parking" where my car was just about to be roped in one late November evening, where I after 50 minutes illegal parking was fined for 1850 crowns and was 10 centimetres from a beating. I should write some nice words and maybe make the surlys to have a little guilt too. Oslo was wet and grey. Wet Oslo. Vey wet Oslo. 10 meters to walk and the rain was falling thickly. 10 Minutes became 2 hours and the wall wasn't there. The wall was gone! So a wall nearby had to suffer. The intension behind the words disappeared and the cork in the paintbottle didn't move. We were wet. We were cold and wet. Nice words became words. And words became one word. The surlys were free for guilt and one word can mean more than a protest from a sixteen-year-old. | ||